leif.kirknes@lomedia.no
helge@lomedia.no
LVIV I UKRAINA: Ukrainsk kraft-infrastruktur er under kontinuerlig angrep. Viseordfører Serhiy Kiral i byen Lviv sier de må få på plass en løsning før vinteren kommer. Kiral bønnfaller Norge om hjelp til å sikre ukrainsk strømforsyning.
En løsning ligger i Bergen.
Kiral var hos Bergen Engines i slutten av april. Der ligger det LNG-motorer klare. Disse motorene på 10 MW kan kombineres med kraftige generatorer, og med 4–5 slike kan det produseres nok strøm til å drifte storbyer som Lviv med sine én million innbyggere.
(artikkelen fortsetter under bildet)
STORBY: Lviv har bortimot én million innbyggere nå.
Leif Martin Kirknes
Bergen Engines har nok motorer til å drifte kritisk infrastruktur i 3–4 slike byer, ifølge varaordføreren. Kraften trengs til varme og vann i bygninger og bomberom for dem i byen og rundt byen, som gjør at det går an å søke dekning heller enn å flykte ut av landet, påpeker Kiral.
Disse kraftanleggene kan bygges uavhengig av dagens strømnett, og er også mulig å bygge under bakken og i godt armerte fasiliteter som vil gjøre dem vanskelige mål for russerne, ifølge Kiral.
– Det er lettere enn å beskytte de store kraftstasjonene som gir kraft til store områder, sier han.
Etterlyser handlekraft
Men etter besøket i Bergen har det dukket opp politiske og byråkratiske skjær i sjøen. Ifølge Bergensavisen er det snakk om formaliteter. Spørsmålet er hvordan man skal løse det helt konkret, og der finnes det flere muligheter.
Problemet til ukrainerne er at de har dårlig tid. Ukraina har nå sendt en formell henvendelse til EU Civil Protection Mechanism, som også Norge er en del av, om at de trenger hjelp.
Peter Frølich er stortingspolitiker for Høyre, men også svært engasjert i Ukraina-saken. Han har opprettet organisasjonen Fritt Ukraina som organiserer transport av utstyr ukrainerne ønsker.
(artikkelen fortsetter under bildet)
LO-TOPPER: Flere LO-topper var med på en topp hemmelig transport av utstyr til Ukraina tidligere i mai. Her sjekker de ut markedet dagen etter at de tilbrakte mye av en natt i et bomberom. Mette Nord (Fagforbundet-leder, grå jakke), Peggy Hessen Følsvik (LO-leder, blå skjorte), Trine Lise Sundnes (AP-politiker, tidligere HK-leder, grønn genser), deler av hodet til Anne Berit Aker Hansen (NNN-leder, solbriller t.h.) og skulderen til Liv Tørres (leder internasjonal avdeling, LO).
Leif Martin Kirknes
Frølich var involvert i å arrangere besøket til Bergen. Han er utålmodig.
– Behovet for disse motorene er åpenbart. Og det haster. Regjeringen må selvsagt velge den metoden de mener er riktig, men det avgjørende er at det går raskt og at det ikke blir unødvendig forsinkelser, sier han til Nettverk.
– At Ukraina ønsker akkurat disse motorene finnes det ikke fnugg av tvil om. Her trengs det raske beslutninger og handlekraft, sier Frølich.
Jobber i kulissene
Statssekretær i utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) forteller at de jobber med Bergen Engines-saken, men kan ikke gå åpent ut med spesifikke detaljer om hvordan det jobbes, hva utfallet blir og når en løsning er på plass.
Generelt påpeker han at landene som hjelper Ukraina må koordinere seg imellom og opp mot ønsker og innspill fra ukrainske myndigheter.
– Vi må koordinere oss for å sørge for at vi hjelper dem mest mulig effektivt, sier han.
Petersson sier Norge både skal stille opp for, og hjelpe til med, å holde hjulene i gang for kraftforsyningen i den kritiske fasen nå, og også ta særlig ansvar i neste fase når Ukraina skal gjenoppbygges.
Det pågår ulike slike prosesser i ulike sektorer, men Petersson legger merke til at Ukraina særlig ser mot Norge når det gjelder spørsmål om energi og kraft.
– Der er vi en liten stormakt i Europa, og det ansvaret skal vi være bevisst, sier han.
– Angriper kraftsystemer med vilje
Tidligere i mai måtte flere LO-topper og øvrige deler av en norsk nødhjelpsforsendelse gå i dekning i et hotell-bomberom i Lviv, Ukraina. Dagen etterpå kom Lviv-varaordfører Serhiy Kiral til hotellet.
– Mer enn 50 missiler ble sendt til Ukraina bare i natt. Dette har skjedd de siste månedene og ukene, der ukrainsk kraftproduksjon og ukrainsk kraftdistribusjon blir angrepet, sa han.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Serhiy Kiral
Leif Martin Kirknes
Kiral tror russerne med overlegg målretter angrep mot slik infrastruktur for å tvinge ukrainerne til forhandlingsbordet. Men det tror han er dødfødt.
– Slik jeg ser det, som er ukrainer og har forståelse for den ukrainske folkesjela, kommer det ikke til å skje. Ukraina kommer til å fortsette og slåss for å ta tilbake våre områder og vinne krigen, få tilbake vår territoriale integritet og igjen bli et suverent land.
Frykter for vinteren
Angrepene mot strømnettet er verst øst i Ukraina, nærmere den russiske grensen og fronten. Der er kraftsystemet så ødelagt at det foregår strømrasjonering der det kun gis kraft visse timer av dagen.
Lviv ligger langt vest i landet, med grense mot Polen. Det hender at de har angrep rettet mot seg, slik som dagen før dette intervjuet fant sted – på den symbolsk tunge 8. mai, men bombealarmen er sjeldnere å høre her.
Men Kiral er bekymret for hvordan situasjonen kan bli på vinteren.
(artikkelen fortsetter under bildet)
BOMBET: Dette varmekraftverket i Ukraina ble ødelagt av russiske missiler i april i år.
REUTERS/Valentyn Ogirenko
– I Vest-Ukraina har vi kraftutfall, men det er foreløpig ikke så ille. Men husk at nå er vi på våren og sommeren, hvor etterspørselen etter kraft er lavest, sier han.
Dagene er lange og det er ikke behov for å bruke strøm til å generere varme og for å holde vannrør frostfrie.
– Vi trenger å forberede oss på vinteren. Og det må vi gjøre nå. Vi har ikke tid til politiske diskusjoner og debatter, sier han.
Norske selskaper bidrar også
I en pressemelding i april understreket Utenriksdepartementet at Norge har energi som ett av sine satsingsområder for støtten til Ukraina. I 2023 ble 1,9 milliarder av Nansen-programmet brukt på energitiltak i Ukraina, skrev de. Norge hadde per februar bidratt med 3,5 milliarder kroner til gassinnkjøp, reparasjoner i kritisk infrastruktur og drift av landets elektrisitetsselskap.
Utenriksminister Espen Barth Eide bemerker også at 52 ulike aktører har donert 2100 tonn med materiell til verdi av over 30 millioner kroner til ukrainsk energisektor, slik som aggregater, kabler, effektbrytere, sikringer, isolatorer og transformatorer.
Selskapet REN, en ideell virksomhet eid av norske nettselskaper, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) arbeider sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Utenriksdepartementet med å koordinere donasjoner av materiell som kan brukes til å gjenopprette strømforsyningen i Ukraina. Norske virksomheter tilbyr nesten ukentlig el-materiell og kraftutstyr, står det i pressemeldingen.
– Så lenge krigen pågår, vil denne type varebistand og reparasjoner av ødelagt energiinfrastruktur være en prioritet. Jeg er glad for at norske virksomheter bidrar gjennom dette samarbeidet, sa utenriksminister Eide i meldingen.
