knut.viggen@lomedia.no
EL og IT Forbundet er opptatt av at innbyggerne i kommunene får ta en del i verdiene som skapes i vindkraftverkene. Forbundet bidro med 100.000 kroner i støtte til en ny rapport som viser at det er en klar sammenheng mellom lokal aksept og offentlig eierskap i kraftbransjen.
Rapporten ble presentert under Arendalsuka og er laget av Thema Consulting Group for Samfunnsbedriftene Energi, Kraftfylka, EL og IT Forbundet og Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk).
(artikkelen fortsetter under bildet)
Lytter: Forbundssekretær Ole Hagen, forbundsleder Geir Ove Kulseth og nestleder i forbundet, Morten Bildøy, fulgte debatten da rapporten ble lagt fram under Arendalsuka.
Leif Martin Kirknes
– Offentlig eierskap over kraftressursene har vært den viktigste suksessfaktoren for norsk kraftpolitikk i over 100 år. Gjennom kommunalt og fylkeskommunalt eierskap kan vi sikre at verdiene som skapes i kraftbransjen kommer fellesskapet og lokalsamfunnet til gode, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth, som var med på presentasjonen av rapporten i Arendal.
Utenlandske selskaper
I 2023 eide norske kommuner, fylkeskommuner og staten i overkant av 80 prosent av den samlede produksjonskapasiteten i vann- og vindkraft.
For vannkraften isolert, er omtrent 88 prosent offentlig eid. For vindkraften er det annerledes.
Rundt to tredeler av vindkraften er eid av utenlandske selskaper.
Resten er offentlig eid – fordelt på 12 prosent statlig (Statkraft og Finnmarkseiendommen), sju prosent kommunalt, 2 prosent fylkeskommunalt og 1 prosent offentlige investeringsfond.
– Å jobbe for økt offentlig eierskap til vindkraft bør være en god politisk sak for denne regjeringen, og rapporten gir noen gode tips til hvilke grep de kan ta for å oppnå det. Det håper jeg de lytter til, sier Kulseth.
Stor lokal motstand
Vindkraft på land er både den billigste og raskeste måten å øke kraftproduksjonen på.
Utfordringen er den store lokale motstanden.
Norge har i dag 65 vindkraftverk og til sammen 1.392 vindturbiner, men de siste to og et halvt årene er det installert bare 11 nye vindturbiner i Norge, skrev nettstedet Europower i sommer.
I år ligger det an til at det ikke kommer en eneste ny turbin, i så fall for første gang på åtte år.
17 norske kommuner har også gjort prinsipielle vedtak mot at det skal bygges vindkraft.
Høyre satte foten ned
På slutten av 2010-tallet ble det bygget en rekke vindkraftverk i Norge, men i 2019 stoppet Solberg-regjeringen behandlingen av vindkraftkonsesjoner.
Dagens regjering har startet opp igjen etter noen års pause, og denne gangen har kommunene fått en større hånd på rattet.
Rapporten fra Thema Consulting peker på flere måter å øke lokal aksept for utbygging:
• Kunnskapsbygging og bistand til planlegging
• Styrke kommunalt eierskap (direkte eierskap)
• Styrke satsing på vindkraft gjennom indirekte eierskap
• Styrke økonomiske insentiv
Ikke råd til flere nei-vedtak
– Vi har ikke råd til at flere norske kommuner gjør prinsippvedtak mot vindkraft, sier statssekretær i Energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap).
Ifølge Energikommisjonen trenger Norge enorme mengder kraft, nærmere bestemt 40 TWh i ny kraftproduksjon innen 2030.
– Det er fullt mulig å gjøre vindkraft på land til en vinnersak, men da må vi ha kommunene med på laget, sier Elisabeth Sæther.
Leif Martin Kirknes
