knut.viggen@lomedia.no
leif.kirknes@lomedia.no
EL og IT Forbundets landsstyremøte ble avholdt på Gardermoen 26. og 27. november og der ble det vedtatt en fagligpolitisk uttalelse som peker fram mot neste års hovedoppgjør.
Uttalelsen peker på at den økonomiske situasjonen preges av uro. Det er fortsatt krig i Ukraina, og det føres en tollkrig mellom USA og resten av verden. Denne får nå også overslag til norsk industri gjennom EUs beskyttelsestoll på ferrolegeringer.
Prisveksten på dagligvarer siste år er over 6 prosent, og den treffer alle. Regjeringen skal nå forsøke å få flertall for sitt statsbudsjett. Til dette forslaget har LO blant annet uttalt at de ønsker økning i sosialhjelpssatsene, dagpengesatsene og til uføretrygd, i tillegg til å satse mer på fagskoler og etterutdanning av fagarbeidere.
Men det er i kommuneøkonomien forbundet vurderer at at faren er størst. Hvis ikke kommunene settes økonomisk i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver vil vi oppleve en vond spiral der innbyggerne i den enkelte kommune vil måtte ta støyten. Dette utfordrer samfunnsstrukturen vår.
– De siste lønnsoppgjørene har vist en bedring sammenlignet med oppgjørene under pandemien, men vi er på ingen måte der vi skal være. Ut fra tallene som legges til grunn fra regjering, SSB og Norges Bank ser vi at det er rom for et lønnsoppgjør med reallønnsvekst i 2026.
EL og IT Forbundets krav
EL og IT Forbundets tre landstariffkonferanser har i høst vært tydelige på at økt lønnsvekst er blant de viktigste kravene i lønnsoppgjøret.
Tariffkonferansene foreslår både reallønnsvekst, økning av generelle tillegg, ulike ulempetillegg, og økning i minstelønnssatsene.
EL og IT Forbundet er heller ikke fornøyd med at man ikke er i mål med en modell der lavlønnstillegg skal gis på individnivå.
– Vi vil derfor i forbundsvise oppgjør vurdere å kreve lavlønnstillegg på individnivå, heter det i uttalelsen. De ble på tampen torsdag også ble lagt til et tillegg etter forslag fra Merethe Shukla, Oslo og Akershus: «EL og IT har et uttalt mål at på ingen av våre tariffer skal ha en lønn på mindre enn 90 prosent av industriarbeiderlønn».
Det vil også blir krevd forbedringer i den enkelte overenskomst. Det gjelder temaer som etter- og videreutdanning, regler og tillegg for beredskapsordninger, reisebestemmelser og utvidelse av ulike velferdsordninger.
EL og IT Forbundet mener dette best løses ved at tariffoppgjøret 2026 gjennomføres som et forbundsvist oppgjør.
Etter- og videreutdanning
Spørsmålet om etter- og videreutdanning har lange tradisjoner i forbundet og var også grunnlaget for den siste streiken på landsoverenskomsten for elektrofagene i 1996.
I uttalelsen heter det at behovet for etter- og videreutdanning er stort i norsk arbeidsliv.
– For våre medlemmer er det viktig at etter- og videreutdanning er et tilbud til alle arbeidstakere og ikke noe som arbeidsgiver har styringsrett over. Vi erfarer at manglende etter- og videreutdanning kan føre til utstøting av arbeidslivet, og det er derfor viktig at dette blir kollektive rettigheter. Vilkår ved etter- og videreutdanning og eventuelle lønnstillegg i denne sammenheng må avtalefestes, påpekes det i uttalelsen.
Nevrodivergente
Uttalelsen inneholder også et punkt om nevrodivergente arbeidstakere. Det gjelder arbeidstakere med for eksempel autisme, ADHD og Tourettes syndrom, som kan ha nytte av enkle tiltak som skjerming fra støy, skriftlige beskjeder, to PC-skjermer, jevnlige små pauser med fysisk bevegelse, kontorplass med god oversikt og ryggen mot en vegg.
KI og digital suverenitet
Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) har også vært debattert på landstariffkonferansene i høst.
– Det er avgjørende at denne teknologien reguleres gjennom tariffavtaler. KI kan endre beslutningsprosesser, overvåke arbeidstakere og automatisere oppgaver – ofte uten tilstrekkelig innsyn eller medbestemmelse, heter det i uttalelsen.
Forbundet krever også at innføring og bruk av KI i virksomhetene skal være gjenstand for reelle forhandlinger, med krav om transparens, dokumentasjon og rett til å påvirke hvordan teknologien brukes.
– I tillegg må vi som samfunn ta grep for å sikre digital suverenitet. Den omfattende avhengigheten av teknologigiganter utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet og demokratisk kontroll. Norge må investere i egen kompetanse og infrastruktur, og fagbevegelsen må være en aktiv part i å sikre uavhengighet og ansvarlig teknologiutvikling, heter det under dette punktet.
Ikke AFP i 2026
Avtalefestet pensjon (AFP) har EL og IT Forbundet jobbet med over flere år og nå etter LO-kongressens vedtak i år arbeider EL og IT Forbundet sammen med andre forbund for å finne en løsning på fremtidig AFP. Dette handler om hvordan en ny ordning skal utformes, hva slags ytelser den skal gi, hvordan rettigheten opparbeides, og hvilke krav som stilles for å kvalifisere til ordningen, men også hva ordningen koster. EL og IT Forbundets oppfatning er at LO-kongressens AFP vedtak i punkter også viser at det er en prioritert rekkefølge i punktene.
Forbundet sier de i utgangspunktet ikke er tjent med å få AFP inn i lønnsoppgjøret 2026, men vil uansett støtte Fellesforbundets vurderinger, heter det i den vedtatte uttalelsen.
EL og IT Forbundet mener de er best tjent med at AFP-spørsmålet løses i et mellomoppgjør etter en grundig prosess hvor medlemmene får si sitt gjennom en uravstemning.
En AFP-løsning må oppnås før neste stortingsvalg - i 2029.
Leif Martin Kirknes
