Kari Kløvstad (tekst og foto)

nettverk@lomedia.no

– Hvor haster det mest?

Dette er hovedspørsmålet når brutal vind og store vannmengder har rammet så godt som alle kommunene i Agder. Denne avgjørelsen tas i fylkesberedskapsrådet før linjerydderne ruster seg for oppgaven og begir seg ut i det uoversiktlige terrenget for å rydde opp. Så kommer montørene.

Forberedelsene startet da den voldsomme høststormen ble varslet.

– Vi som selskap har et overordnet blikk på ekstraordinære hendelser, og det gjelder å ha god beredskap når mye skjer på en gang, sier Leif Helge Skjelbred-Lahn.

Han er beredskapsleder hos Glitre Nett i Kristiansand, og vi møter han sammen med Ruben Bøhn, som er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kommunikasjonssjef Nils Tore Augland.

Glitre Nett har et veldig stort distribusjonsnett, med 133 transformatorer og koblingsstasjoner og 12.400 nettstasjoner. Regionalnettet og distribusjonsnettet er på til sammen 30.000 kilometer, så hvis vi strekker det ut rundt jorda ved ekvator, vil det nå tre firedeler rundt. Alt må virke, men de to siste årene har både stormen Babet og det kraftige snøværet i januar satt sine brutale spor, og i oktober kom Amy brasende.

Høststormer er ikke uvanlig, og det gjelder å følge med på værvarslene.

– Vi vet rundt ei uke før hva som er i vente, og for Amy var det varslet fra 35 til 40 sekundmeter vind. De fleste i Agder bor ved kysten, og rammes hardt, sier beredskapslederen.

I beredskap

Daglig beredskap er viktig. Denne forsterkes når et uvær er i vente, og mannskapet mobiliseres for å gjøre en innsats.

Amy sparte ikke på kreftene, og før hun hastet videre hadde hun slengt fra seg knekte master og massevis av trær over linjene. En oversikt viser for eksempel at det var åtte feilsteder på en høyspentlinje.

For å få orden på alt dette var det ut 220 montører, 38 linjeryddere og to helikoptre. Det ble også bemannet opp på senteret til Glitre Nett.

Ikke ute i svarte natta

Når det koker, folk lurer på når de får strømmen tilbake og kommunikasjonslederen har 78 mediehenvendelser, gjelder det å ikke la seg rive med for dem som styrer aktivitetene.

Kundesenteret bemannes opp for å ha god informasjon, og veiene må ryddes før det er mulig å gå løs på linjene.

– Det har vært store krefter i spill, og vi har gode rutinger for å koble fra strømmen, slik at arbeidet ikke skal være farlig eller at noen skal bli skadet, sier Ruben Bøhn, som er fagansvarlig for HMS.

Han har fagbrev som elektriker og energimontør, og har jobbet elleve år i nettselskapet.

Selv om det er stort trøkk fra alle kanter, er det aldri snakk om at mannskapet kaster seg ut i stormen og er der til alt er i orden.

– Når det blåser, så får det blåse ferdig. Været må roe seg litt, så vi får oversikt og det ikke er farlig. Når oppryddingen og reparasjonene pågår, blir alle sendt hjem for å hvile hver dag, og ingen jobber lenger enn til klokken 23, sier Ruben Bøhn.

Det er uforsvarlig å drive med krevende feilretting i en stolpe midt på natta, og jobber du for lenge, blir det også fort gjort å gjøre feil, påpeker han.

– Vi må disponere de folkene vi har på en sikker måte, og når folk er utvilte har vi også noen å spørre hvis det skulle skje noe akutt. Det viktige er å jobbe sikkert, ellers jobber vi ikke. Kort oppsummert må vi lytte til linjerydderne og utnytte dagslyset, sier Bøhn.

Storm er bare en liten del av arbeids­hverdagen, og den HMS-ansvarlige er på sikkerhetsrunder i felt ute hos arbeids­lagene jevnlig hele året.

Alt stopper opp

Når strømmen forsvinner, stopper det meste av samfunnet opp. Vi er vant til at PCer og annen elektronikk fungerer både offentlig og privat, ovnene på veggen blir varme og det er mulig å koke mat. Stopper elbilen, betalingssystemet i butikken svikter og det er bare kaldt vann i kranene, begynner det å kjennes på kroppen.

Hos nettselskapet fikk de en telefon fra Lena i Lillesand som skulle gifte seg under stormen, og strømmen forsvant. Kirka ble prioritert og alt gikk som planlagt. Bryllupsmiddagen måtte på sin side lages på primus, så det gjald å se løsninger.

ALLTID BEREDT: Fagansvarlig for HMS Ruben Bøhn (til venstre) kommunikasjonssjef Nils Tore Augland og beredskapsleder Leif Helge Skjelbred-Lahn hos Glitre Nett holder tak i sikkerhet og beredskap.

Kari Kløvstad

Så klar for å hjelpe til

Ute i skogen nord for Kristiansand har stormen lagt seg, og linjerydderne er i gang med vanlige oppgaver. Krattskogen kuttes, og noen større trær, som lener seg mot linjene må også ned, ellers er de et lett bytte når den neste stormen kommer.

– Vår oppgave etter stormen var å få vekk trær fra linjene, og jeg var så klar for å hjelpe til, at jeg nesten ikke fikk sove, forteller Marius Halvorsen Hattrem.

Det mest ekstreme linjerydderen opplevde nå var et det lå «en hel skog» over ei lavspentlinje, så det var mye å ta tak i.

– Da ser du hvor mye krefter som er i sving. Når vi skal felle trærne, må vi tenke på sikkerheten og regne ut vinklene de vil falle. Det farligste er rotvelter, sier linjerydderen.

Storm betyr også endret arbeidstid, og hjemme hos Bjørn Christian Tønnessen var det viktig at fire barn fikk den oppfølgingen de trengte, selv om pappa hadde lange dager ute med motorsaga.

Avstandene i området er ikke så lange. Linjene ligger ofte nær vei, så det er forholdsvis kort å gå de fleste steder. Men når stormen har herjet, må veiene ryddes først.