knut.viggen@lomedia.no
– Veldig fin hest, men litt kranglete i dag ja, sier Erica og stryker over kinnet til unghesten Roi Soleil - eller Solkongen som er den norske oversettelsen.
Nettverk traff Erica Hell fra Vikhammer på kvinnekonferansen til Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag tidligere i år og har tatt turen for å lage sak på det 20-åringen gjør mest av når hun ikke er ute og lærer elektrofaget i Buvik Elektro.
Det er helt i begynnelsen av mai og sesongåpning for dressurridning i Trøndelag, på Bruråk Hesteportsenter i Trondheim, to-tre mil unna der Erica og familien bor.
Og slik det ofte kan være i Trøndelag i mai, det er surt, kaldt og snø i lufta. Og kanskje ikke den aller beste dagen for en varmblodig dansk unghest. Så det går, ifølge Erica, litt sånn passe.
Men etter at hun og solkongen har gjort sin runde, er det likevel mest smil å se. Det kommer nye sjanser, selv om poengsummen ikke er helt som hun hadde håpet på.
En krevende sport
Erica og Roi er et par, eller en ekvipasje som det heter i ryttersportsammenheng. Idrettsgrenen er dressurridning og det krever sin kvinne. Eller aller helst flere kvinner - både på og utenfor hesteryggen og noen menn.
Når Erica drar hjemmefra til stall Cissa på Malvik Ridesenter etter jobb og middag går det gjerne en to-tre timer før hun er ferdig. Det samme gjentar seg gjerne dagen etter og dagen etter. I all slags vær og føre.
Hest har vært en del av livet til Erica siden hun var ganske liten. Det startet med at hun gikk på en rideskole, datt av hesten og ville ikke mer, så begynte hun på en ny rideskole og til slutt fikk hun en helfôr hest i konfirmasjonsgave. Da den begynte å bli litt gammel gikk Erica og mor Lisbeth sammen og kjøpte den unge danske varmblodshesten, Roi Soleil.
– Når du kjøper en slik hest som toåring har du mulighet til å jobbe og trene han opp sånn du vil ha den, forklarer Erica.
IDRETT OG HOBBY: Elektrolærling Erica Hell har dressurridning som hobby, men det er også toppidrett på høyt plan.
Knut Viggen
Mye trening
Mamma Lisbeth bruker å være med og gjøre stallarbeid, innimellom er også pappa Kai med, det Erica gjør mest er å trene hesten.
– Det viktigste for å få en hest bra trent er å trene jevnt og i masse ulendt terreng, mye bane, litt pause imellom, du må ha en jevn flyt på treninga, da får du en sunn hest som holder og bygger muskler rett, forklarer Erica.
– Det er jo en idrettsutøver du trener, så det blir litt på samme måte, du må trene styrke og løping. Og det er viktig med mat, viktig med trivsel, alt er viktig rundt den, fortsetter hun.
Forskjellen på en idrettsutøver på to bein og en hesteekvipasje er at det her er to stykker som må samarbeide.
– Vi må rett og slett bli god sammen. Og det er jo et dyr du samarbeider med, så det er veldig mye muskler og kropp å ta vare på, sier Erica.
Drømmer om VM
Hun er den eneste av søsknene som driver med hest. Det er en forholdsvis dyr hobby, men hesten er en engangsinvestering. Det er drift, stall og fôr, de månedlige utgiftene som trekker mest. Samt det hun kaller uforutsette utgifter. Men likevel ikke avskrekkende selv for ei med lærlingelønn. På Malvik ridesenter står et sted mellom 24 og 26 hester, og det er bare ett av flere hestesportsenter i Trøndelag.
Erica har en liten drøm om en gang å kunne kvalifisere seg for et stort internasjonalt mesterskap. Senere i mai deltok Erica og Roi i et internasjonalt stevne i Sarpsborg der det gikk veldig bra.
De fikk en fin 3.plass. På hjemmesiden til rideklubben heter de at de gikk superfine runder og prosenter og fikk veldig gode tilbakemeldinger fra erfarne internasjonale dommere.
Så drømmen om VM lever!
