leif.kirknes@lomedia.no
Ivareta sikkerheten. Det er det det først og fremst går ut på, sier Nils Gunnar Knudsen, hovedverneombud fra Aibel.
Vi befinner oss på Melkøya, en liten øy som ligger en adgangssikret tunnelforbindelse fra fastlandet, Hammerfest. På Melkøya mottar Equinor naturgass direkte fra undersjøiske brønner i Barentshavet, som så kjøles ned og blir flytende slik at den enklere kan transporteres videre på skip. Produksjonen har pågått siden 2007.
I disse dager er det stor byggeaktivitet på Melkøya. Vi besøkte Knudsen i november. Mye skal endres, bygges ut og oppgraderes framover.
Blant annet skal Equinor bytte ut gasskraftanleggene på øya som i dag drifter anlegget til fordel for landstrøm.
Det hele er del av prosjektet Snøhvit Future. Mange lokale entreprenører er i sving, og opp mot 1000 folk vil jobbe på selve prosjektet. Det er satt opp brakkebyer, og kjøres egne bussruter både til øya og rundt om på øya.
VERNERUNDE: Nils Gunnar Knudsen har fått på verneutstyret, inkludert gassmåler og radio, og er klar for en runde på Melkøya for å se om alt er som det bør være.
Leif Martin Kirknes
REISELIVET: Å være intensivt på jobb noen uker og så ha totalt fri noen uker stortrives Nils Gunnar Knudsen med. Men uansett om han er jobbfast i Hammerfest eller har full frtidi i Bergens-traktene tar han seg gjerne turer i fjellene.
Leif Martin Kirknes
Mer enn bare elektrifisering
Det er et omfattende prosjekt, som også involverer Statnett-linjer (420 kV) fra Skaidi til Hyggevatn ved Hammerfest, som deretter skal gå under bakken til Meland og så gjennom sjøen og over til øya.
Men prosjektet går ut på mer enn å plugge anlegget i stikkontakt på land. For å sikre strømmen på øya bedre skal det lokale strømnettet nå bygges i en ring rundt fabrikkområdet. Det skal også bygges og monteres en svær kompressor for å øke et fallende trykk i gassbrønnene. På den måten vil Equinor få ut mer gass.
Og så må det bygges en såkalt «boiler», en elektrodampkjele. Rett og slett en slags svær varmtvannstank, som skal fungere som lokal fjernvarme på øya etter at spillvarmen gasskraftverkene ikke lenger kan gjøre nytte til oppvarming når disse stenges ned.
Byggeleder i Aibel, Gunnar Håvik, mener prosjektet både sikrer arbeidsplasser og gir klimagevinst.
STOR ØY: Det er mulig å kjøre personbil på øya, men det går også shuttlebusser mellom de ulike lokasjonene og fastlandet.
Leif Martin Kirknes
ARBEIDERE LANGS VEIEN: Tre spreke vandringsmenn har valgt å ta apostlenes hester fatt for å komme seg tvers over øya.
Leif Martin Kirknes
Gjensyn med Hammerfest
Oppi det hele finner vi altså bergenser og elektriker Nils Gunnar Knudsen. Da han hørte om muligheten, søkte han seg til Hammerfest og har nå tilbakelagt et halvt år her ute i rotasjon.
– Jeg jobbet her i fire år for ti år siden. Her har jeg vært før og vet at jeg trives, sier han.
Han tok fagbrev på 80-tallet og har etter det tilbrakt flest yrkesaktive år offshore. Første offshore-jobb var i forbindelse med oppjekking av Ekofisk. Men han trives på reisefot og har også vært innom både Gullfaks, Oseberg og Sleipner.
Han jobbet på Sleipner da muligheten for å igjen besøke Hammerfest og Melkøya dukket opp.
– Jeg har vært i Aibel i 16 år. Årene går fort! I åtte år jobbet jeg som LO-koordinerende i Nordsjøen. Så ble den stillingen lagt ned. Da begynte jeg i Aibel som hovedverneombud på Sleipner. Nå har jeg samme stilling på dette prosjektet her, sier han.
ELEKTRIKERE: Et knippe elektrikere venter på startordre slik at de kan dra ut på anlegget og jobbe. Alle trives godt i tilværelsen som reisende elektrikere. En av dem kjører bil helt fra sørlandet for å komme seg til jobb-turnusen i Hammerfest.
Leif Martin Kirknes
BRAKKELIV: Nils Gunnar Knudsen trives godt med å gå vernerunder, men en sentral del av jobben er også møtevirksomhet i kontorbrakkene. Her er han i prat med en kollega.
Leif Martin Kirknes
Verneombud på fulltid
Mens han både var verneombud og utøvende elektriker på Sleipner, er han på Melkøya fulltidsverneombud i rotasjon med to andre kollegaer.
– Dette er et såpass stort prosjekt og det er såpass mye å ta tak i, sier han.
Det handler om sikkerhet på jobben, der han går daglige runder på anlegget og sjekker at alt går riktig for seg. Og så er det noen møter og litt uunngåelig kontorarbeid.
– Jeg har vernerunder hver dag, der jeg sjekker litt, snakker med folk og ser at de jobber sikkert. Du må vise at du er her og ikke bare sitter på kontor. Men vi må gjøre det som må gjøres på kontor også.
Men jobben har også andre sider ved seg. Når folk ikke er på jobb må de også ha noe å kunne drive med.
– Vi har ansvar for velferd. Å sikre at folk ikke får brakkesyken. At vi har et tilbud til dem, spesielt nå om vinteren når det blir mørkt og kaldt, sier Knudsen.
SYKLER: Betongentreprenøren Consto har investert i sykler så arbeiderne kjappere kan ta seg rundt på øya. Aibel har foreløpig ikke gjort tilsvarende investering.
Leif Martin Kirknes
STRØMLINJE: Samtidig som det skjer ting på Melkøya, skjer det også ting på fastlandet. En kabel skal gå i tunnell fra litt lenger opp i Hammerfest, ned til sjøsiden ved Melkøya og deretter undersjøisk.
Leif Martin Kirknes
Hatt sin tid med skrutrekker
– Hva liker du best med å jobbe her?
– Det er et stort anlegg. Det skjer mye, det er mye å ta tak i. Det er hyggelige folk og lærerikt.
– Du savner ikke å montere?
– Nei, den tiden er ferdig, jeg har hatt min tid ute. Nå synes jeg det å jobbe med helse, miljø og sikkerhet er utrolig kjekt. Så treffer du mye folk, sier Knudsen.
Selv om han selvfølgelig ikke kan svare annet enn at han liker Bergen best, trives han godt i Hammerfest også.
– Det jeg liker godt med Hammerfest er at det er veldig fin natur, så man kan gå på turer i fjellet etter arbeidstid. Så er det kjekt av og til å ta seg en tur til byen og ta seg en øl og spise litt sammen med kollegaer som jobber her, sier han, og legger til at nordledninger generelt er imøtekommende og hyggelige.
MANGE ÅR I BRANSJEN: Nils Gunnar Knudsen (65) sier Melkøya blir siste jobben hans før han går av med pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rotasjons-livet
Knudsen trives best i rotasjonsarbeid. Om det er offshore er egentlig ikke så farlig, men reising vil han ha. Nå går han i 14/21-rotasjon, som betyr to uker på jobb med 12-timersdager, klokka 7-19, og så tre uker helt fri etterpå.
– Jeg er vant til det livet. Kona er også vant til det. Hun er glad når jeg kommer hjem og glad når jeg reiser, sier han med et smil.
– Jeg har stort sett jobbet med reising i 30 år. Jeg er vant til å ha lenge fri. Jeg blir her til jeg pensjonerer meg.
Det nærmer seg for øvrig pensjonisttilværelse for Knudsen. Han blir 65 år neste mars og tenker da å stå i jobb ett år til. Han får dermed ikke fulgt hele prosjektet fra vugge til ferdig. Melkøya er anslått å skulle bli ferdig etter 2027.
– Dette blir siste jobben min, sier Knudsen.
ANLEGGET: Slik ser Melkøya ut på mellomnært hold. Tett på var det fotoforbud av sikkerhetsårsaker.
Leif Martin Kirknes
GÅR UNNA: Melkøya-prosjektet skal ifølge planen stå ferdig i 2027.
Leif Martin Kirknes
Pensjonert, men ikke «arbeidsledig»
Han har nylig bygget en hytte ved sjøen i Jondal som han gjerne vil bruke mye med familie og barnebarn, er styreleder i et nybygget leilighetshetskompleks med alt det fører med seg av oppfølging og garantisaker, og er aktiv i fagforeninga i Bergen der han blant annet er redaktør for medlemsbladet.
Knudsen har nylig gitt seg som Ap-politiker i Bergen etter 20 år og fem bystyreperioder, men har allerede – til tross for å ikke være pensjonist ennå – blitt leder i Arna Pensjonistlag. Så er han med på møter i Rotary-klubben i Arna.
Det er nok å drive med selv i livet etter Aibel, altså.
– Jeg tror ikke det skal bli så mye mer frihet, sier han.
