leif.kirknes@lomedia.no
Institutt for Energiforskning (IFE) har poengtert at kjernekraft er dyrt og komplisert, at vi mangler kompetanse i landet, at det er regulatoriske mangler og at Norge uansett har vannkraft som grunnlast. Ikke relevant før 2040 – tidligst, mener de.
Direktør Jonny Hesthammer i selskapet Norsk Kjernekraft er uenig i konklusjonen. Han håper å få på plass små kjernekraftverk i Norge innen 2035, og vil løse det med å gå uakademisk til verks.
Når det gjelder påstanden om at Norge mangler kompetanse, påpeker han at rett nok krever kjernekraftverk en viss mengde ansatte – 2–300 per kraftverk av de små og modulære (SMR) typene selskapet hans tenker å etablere – men det kreves ikke den mengden kjernefysikere.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Jonny Hesthammer, her fotografert under en rapportlansering i regi av NHO der kjernekraft ble kjernekraft er dyrt, at ny kjernekraftteknologi (små modulære reaktorer (SMR) tar tid å utvikle og at den antagelig heller ikke vil bli billigere enn konvensjonell kjernekraft. Hesthammer har ikke tro på rapportens konklusjon.
Leif Martin Kirknes
Det trengs folk til alt fra kantine til ingeniører for å håndtere turbiner og generatorer. De absolutt fleste av dem som jobber der vil jobbe utenfor reaktorrommet, forteller Hesthammer.
– Det betyr for så vidt at det aller meste av kompetansen vi trenger er standard kompetanse du trenger på oljeplattform, sier Hesthammer, som har bakgrunn fra oljebransjen.
Etter- og videreutdanning
Derfor en han også godt kjent med muligheten for å bruke etter- og videreutdanning for å få tak på rett kompetanse, slik oljebransjen gjorde da de opplevde vanskeligheter med å få tak i nok reservoaringeniører for en del år siden.
På den måten trenger ikke Norsk Kjernekraft nødvendigvis å vente på at nyutdannede kjernekraftingeniører skal komme gjennom skolesystemet. Selskapet er alt i gang med å etter- og videreutdanne folk.
– Jeg skjønner at forskningsmiljøer tenker på tradisjonelle utdanningsprogrammer. Men industrien tenker ikke sånn. Vi «shortcutter» det. Hvis ikke kompetansen er det så kjører vi på på vår egen måte i mellomtiden, sier Hesthammer.
Se til olja på 70-tallet
Han mener det heller ikke er noe problem med kompetente arbeidere til selve byggeprosessen, og viser igjen til oljebransjen der leverandørindustrien bygger noen av verdens mest avanserte installasjoner til bruk i et av verdens mest værutsatte områder offshore.
Mens norske fagfolk vil kunne løse mye av byggeprosessen, erkjenner Hesthammer at det mangler kompetanse på den kjernefysiske delen av byggeprosessen. Det vil han løse med å hente inn ekspertise fra utlandet til den delen, nærmere bestemt Sør-Korea.
– En konstellasjon mellom norsk leverandørindustri og sørkoreansk kjernekraftekspertise. Vi er jo ikke dumme på det her, vi kan ganske mye om sveising og rutiner, sier han, og peker på hvordan Norge klarte å bygge seg opp på olje på 70-tallet.
– Jeg har jobbet med olje hele livet. Vi har gjort store ting. Jeg vet vi kan gjøre det igjen. Men jeg skjønner at forskningsmiljøer tenker mer tradisjonelt. Jeg tenker «hvordan shortcutte problemene.»
Vanlig søknadsløp + atomloven
At byråkratiet ikke er klart for søknadsbehandling tilbakeviser han også. Hesthammer påpeker at energiminister Terje Aasland har fastslått at det ikke er noe i loven som sier at det er forbudt å bygge kjernekraft, og at det derfor er fullt mulig å søke konsesjon, slik selskapet også har startet med første steg på.
Utover andre vanlige prosesser og lover som følger av slike konsesjonsprosesser, er hovedforskjellen at Norsk Kjernekraft også må forholde seg til atomenergiloven. Selskapet varsler at selve konsesjonssøknaden kan komme allerede i 2026.
Om ikke de relevante statlige saksbehandlings-aktørene har lært seg kjernekraft innen den tid, er det ingenting i veien for at de kan leie inn hjelp til saksbehandlingen og opplæring fra andre land, ifølge Hesthammer.
Off-grid
Han er heller ikke bekymret over at flere, blant annet en NHO-rapport om kjernekraft, mener kjernekraft er dyrt og ulønnsomt i dag.
– Det er fascinerende å se hvor mange som har meninger om hva kjernekraft skal koste i framtida. Jeg vet ikke hva det vil koste. Som leder for en privat bedrift gjør jeg mine egne vurderinger. Vi tenker å bygge off-grid i første omgang, for å spare nettleie, sier Hesthammer.
Hybrid er også en mulighet, noe strøm levert utenfor det offisielle strømnettet og noe strøm levert inn på det offisielle strømnettet. Planen er å legge kraftverkene rett ved industriområder.
– Det gir også muligheter for utnyttelse av en del av varmen, noe som ytterligere forbedrer prosjektøkonomien. Kjernekraftverk leverer dobbelt så mye varme som strøm, og varmen kan nyttes i industrielle prosesser. Det kan være alt fra grønn elektrolyse til stålproduksjon, sier han.
Hesthammer tror tre-fire SMR-kjernekraftverk på et lite område ved datasentertomta til Google i Skien kunne vært med på å løse strømfloken med at senteret krever 860 MW kraft.
In my backyard
Han mener vannkraft har tjent oss bra som grunnlast og balansekraft, men tror ikke det holder fram mot mengden strøm som vil trengs i Norge 2050. Noe av behovet kan løses av å oppgradere vannkraftverk, men Hesthammer tror ikke det er noen populær idé å løse resten av behovet med arealkrevende vindkraftparker og solkraftparker, og prissmittedrivende utenlandskabler i en for tiden ellers politisk ustabil verden.
– Her kommer kjernekraft inn, som bidrar til stabil forsyning så vannkraften kan balanseres mot vindkraften, sier han.
Han kjøper heller ikke not-in-my-backyard-argumentasjonen om at folk, selv om de er for atomkraft, kanskje helst ikke vil ha en reaktor i eget nabolag. Sammenlignet med for eksempel vindkraftparker til lands og vanns med høye roterende vindturbiner er SMR-kraftverk små og beskjedne og kan plasseres rett ved industriområdene, påpeker han.
– De aller fleste vil nok ikke ha noen ting i hagen. Men hvis de må velge viser spørreundersøkelser at kjernekraft kommer best ut, sier han.
